Planteliv
 

Her skal vi ta for oss noen få av disse - hovedsakelig noen av de mest iøynefallende for ferierende nordboer.
Nye planter/bilder vil bli lagt til etter hvert.

Mange av de plantene vi i dag legger merke til på Gran Canaria er brakt til øya i nyere tid. Disse utgjør ofte et problem for de opprinnelige artene som i noen tilfeller blir utkonkurrerte av nykommerne og faktisk kan stå i fare for å bli utryddet.

HURTIGLINKER:
(alfabetisk)
Agave - Bananplante - Bougainvillea - Canariafuru - Drage(blod)tre - Eukalyptustre - Fikenkaktus - Julestjerne - Sypress
 

Agave

Etter blomstring dør noen av plantene - men rotskudd utvikler seg ofte til nye agaver.

Agaveplanten har tykke kjøttfulle blad - opptil 2 meter lange - som kan lagre store mengder vann. De vokser i en klase rundt den nederste delen av planten.

Bananplante

Den kanariske bananen er mindre og søtere enn den bananen vi vanligvis kjøper i norske matbutikker. Land i Sør- og Mellom-Amerika produserer bananer både billigere og større og har langt på vei konkurrert ut Kanariøyene som bananprodusent når det gjelder det europeiske markedet. Problematisk er også at den krever mye vann og er avhengig av forholdsvis høye murer som kan beskytte den mot passatvindene.
 Når det gjelder smak er det likevel mange som foretrekker la enana  - eller 'dvergen' som den kanariske bananen også kalles.

Bougainvillea

Canaria-furu

Pinus Canariensis vokser helst i de høyereliggende områdene og har en egen evne til å overleve skogbranner.

Med europeerne fulgte en for sterk utnytting av furuskogene - bl. a.  p.g.a. bruk av trevirke til møbelproduksjon, dører og balkonger både på øyene og i Spania.
På Kanariøyene ble furu også brukt til tjærebrenning, til brensel og til å lage trekull - noe som førte til en utarming av bestanden.
Gran Canaria mistet slik 80% av furuskogen sin.

Drage(blod)tre
 

Toppen av drageblodtreet i Galdar

Bildet under viser litt av dimensjonene på det innendørs drageblodtreet  i Galdar. Du må komme dit i kontortiden for å få se treet. Bildet er tatt gjennom ytterdøra (Klikk for en større versjon).

Det sjeldne, ekte drageblodtreet 'Dracaena Draco' er stedegent for Kanariøyene.
De kanariske urinnvånerne laget trommer og skjold av treet - men det er først og fremst den rødfargete kvaen som sondres ut når barken snittes opp som har gitt treet dets navn. Det er  knyttet mange myter om helbredende virkning til dette stoffet.
Ved siden av den medisinske anvendelsen ble kvaen også brukt som fargestoff i lakk og maling.
Drageblodtreet i Galdar skal være det eldste på Gran Canaria. Det ble plantet her i 1718. - Stammen viser tallrike arr fra tappinger som er blitt gjort opp gjennom tidene.

I 1868 ble et drageblodtre i Orotavadalen  (Tenerife) ødelagt. Det hevdes å ha vært svært gammelt og skal i 1799 ifølge Alexander von Humboldt ha målt nesten 15 meter i omkrets like over jorden. Det ble påstått at treet hadde vært like stort på 1400-tallet.

Eukalyptustre

Mange av veiene på Gran Canaria kantes av eukalyptusalléer.
(Klikk på bildet over for en større versjon)

Fikenkaktus
Opuntia ficus-indica

I dag har planten også forvillet seg og kan være et problem enkelte steder - da den fortrenger sjeldne endemiske ('stedegne') arter. (Beitedyr som geit og sau unngår for eksempel de tornete plantene og det fører til en hardere beiting på stedegne planter som ikke har denne beskyttelsen).

Unngå å berøre kaktusen, piggene kan være nesten usynlige og er vanskelige å bli kvitt.

Det norske navnet henviser vel til blomstringstiden. På spansk heter den pascua (Pascua de Navidad = jul;  Pascua f (de Resurrección) = påske)

Den kom til Europa tidlig på 18-hundretallet, opprinnelig fra Mexico.

Sypress