Mat

Innhold på denne siden:

Les også om Gran Canarias landbruk og husdyrhold

Fra El Mercado i Las Palmas.

På det innendørs markedet i nærheten av Santa Ana-katedralen i Las Palmas finner du et stort utvalg av fisk, frukt, kjøtt og andre råvarer.  Det samme er tilfellet på mange av markedene rundt
om på øya og i de store matvarebutikkene.   

I dag har Gran Canaria en god og rikelig tilgang på matvarer av mange slag, men det har ikke alltid vært slik - både tørke og påfølgende hungersnød forekom i tidligere tider.

Det kanariske kjøkken

Det kanariske kjøkken har tatt opp i seg tradisjoner fra urinnvånertida - men er også sterkt
inspirert av spansk matlaging. Den geografiske plasseringen av øyene forklarer også påvirkningen fra Nordvestafrika og Latinamerika.

Den tette forbindelsen til Cuba og Sør- og Mellomamerika - med familier og familiemedlemmer som utvandret til disse områdene når tidene hjemme var dårlige - og som kom tilbake til øyene når økonomien der bedret seg - brakte også med seg nye retter og tilberedningsmåter.
 

Salgsbodene bugner av frukt og grønnsaker

Gofio

En rett vi turister sjelden stifter bekjentskap med er gofio - men for urinnvånerne var dette en
av de viktigste bestanddelene i det kanariske kjøkken - et basisnæringsmiddel.
Noen hevder at det også i dag er en nødvendig ingrediens i dietten til en ekte kanarier.
Hva er så gofio?

Gonzalo Argote de Molina - en forfatter, offiser og historiker som levde på slutten av
1500-tallet beskrev en rett innbyggerne på Kanariøyene laget av røstet og malt bygg - blandet
med melk og fett/smult - denne kalte de gofio.

Noen av møllesteinene som utgjorde de små håndkvernene kan sees i Museo Canario i Las
Palmas. Slike håndkverner har vært i bruk helt opp til vår tid. Hver husholdning hadde sin.
I dag lages Gofio for det meste av hvete eller mais - men det finnes mange varianter der både
andre kornslag og planter/plantedeler blir benyttet - ja, det er også en variant med bananer.

Håndkvern for produksjon av Gofio. Foto tatt i museet i Artenara
Et besøk der anbefales dersom du er i byen!

Gofio med geitemelk, varm eller kald skal være en god og næringsrik drikk.
Som tilsetning kan gofio benyttes i alt fra gryteretter til deserter.
Ved juletider kan det hende du får smake gofio under fiestaen første juledag i Veneguera.

Den som vil vite mer om gofio kan lese Manuel Mora Morales bok: "Die Guanchenküche -
Das Gofio-Buch" (ISBN: 84-8101-6306009-X) - her finner du oppskrifter, regionale varianter
og historikk.

Papas con mojo (saltbakte poteter med kanarisk saus)

Disse potetene fra festivalen i Veneguera er nok en del større enn de som vanligvis brukes i denne retten.

Saltbakte poteter kan serveres til de fleste kjøtt og fiskeretter, men som turist møter vi ofte
varianten med 'mojo' (saus) - og kanskje skinke og/eller hvit ferskost 'queso fresco' (som har
ligget i saltlake).

Variant I
1 kg (forholdsvis små) poteter
2,5 never salt

Vask potetene godt, slå i vann til potetene er delvis dekt (ca 75 %), ha i saltet og dekk potetene
med et kålblad hvis du har et til overs.
Når potetene er kokte slår du av vannet og lar kjelen stå på platen litt - til de har tørket godt -
pass på at de ikke svies. Spises med skallet på.

Variant II
1 kg (forholdsvis små) poteter
3 teskjeer salt
2 spiseskjeer olivenolje

Vask potetene godt (skal ikke skrelles), legg dem i en ovnspanne, pensle dem med olivenoljen,
strø saltet over dem.
Deretter baker du potetene i ca 25 minutter (ca 200 grader i bakerovnen) til de er gyllenbrune. Spises med skallet på.

Mojo (saus)
Serveres til potetene.

Variant I
2 spiseskjeer eddik (hvitvin)
1 teskje paprikapulver
3 fedd hvitløk
5 spiseskjeer olivenolje (kaldpresset)
1 spiseskje vann (varmt)
1 teskje karve

Kjør paprikapulveret, karven og hvitløken i en mikser i vel et minutt mens du
tilsetter olje, deretter eddik og varmt vann.

Variant II (rød)
3 røde 'pepperoni' (fjern frøene)
1 teskje karvefrø
1 liten hvitløk
10 spiseskjeer olivenolje (kaldpresset)
litt eddik
litt vann

Knus karvefrøene, 'pepperoni', hvitløkfeddene og tilsett olivenolje, litt eddik, litt vann
og litt salt. Det hele blandes godt.

Variant III (grønn)
1 liten hvitløk
1 teskje karvefrø
3 grønne paprikaskolmer
Persille
10 spiseskjeer olivenolje (kaldpresset)
litt eddik
litt vann

Knus karvefrøene og hvitløkfeddene, tilsett finhakket paprika, persille og litt salt, tilsett
olivenolje, litt eddikk og litt vann. Bland godt.

Hvitløk (ajo), arkivfoto fra den tiden prisene ble oppgitt både i euro og pesetas (2001)


 

Potaje Canario - Kanarisk "gryte"

250 g saltet svineribbe
150 g små poteter
100 g kikerter
1 løk
1 maiskolbe
100 g squash
150 g gresskar
1 stor gulrot
150 g brekkbønner eller grønne bønner
200 g kål
1 stort glass / en liten mugge  med kjøttkraft
knust hvitløk og persille etter smak
kaldpresset olivenolje
vann
salt

En tråd safran (eventuelt kan gurkemeie benyttes) - dersom du har.

Forberedes på enkelt vis:
Skjær grønnsakene smått og legg dem i kjelen. Del maiskolben i fire. Del svineribben i
passende skjestykker - retten er jo tenkt spist med dette redskapet. Knus hvitløk og godt med persille i en morter - sammen med olivenolje og salt. Tilsett dette sammen med kjøttkraften (og safran).
Hell over vann til innholdet dekkes - og kok til det er ferdig.

Informasjonsside om det kanariske kjøkken - med resepter (Eng. tekst)

Her finner du oppskrifter på mange retter - fra forretter til hovedretter og deserter:
Har du f. eks. smakt "Carajacas", "Puchero", "Sancocho", "Conejo en Salmorejo", "Helado con Bienmesabe" eller "Tortitas de Plátanos"?

Nede på ovennevnte side kan du klikke deg videre til over 20 steder på øya - med opplysninger om lokale spesialiteter og hva området ellers har å tilby. (Engelsk tekst)

Et matminne - det enkle er ofte det beste.

En lørdag for noen år siden - etter en lengre fjelltur fra Pueblo de Mogan over fjellet til
(Agricola de) Cortadores og videre til "Norskeplassen" kom vi ned ved Motor Grande, ovenfor
kjøpesenteret i Puerto Rico.
Like ved bensinstasjonen der lå tidligere et lite serveringssted med respatexbord og
stålrørsstoler. Åpent bare om lørdagene - etter det vi ble fortalt.

Vår følgesvenn anbefalte det - han hadde vært der før.
Vi fikk en nydelig suppe!
Den gamle mannen som drev kafeen, fortalte at det var hans bestemors resept - og det var
stort sett det eneste han serverte.
Etter hvert som vi spiste, gikk han rundt til gjestene og sørget for påfyll med sø.

Det ble et varig minne!

I dag er dessverre mannen borte og stedet lagt ned.

Suppe med kikerter og geitekjøtt

 

Brød med anissmak fra bakeriet i Santa Lucia (arkivfoto).
 

Kanariske oster

De forskjellige økosystemene på øya og det varierte plantelivet gir stor variasjon i beitemarker, noe produsentene også viser til i markedsføringen av sine oster.
Gran Canaria (og de andre øyene) har fra urgammel tid laget ost. Tradisjonen bæres i dag videre av et stort antall små og mellomstore ysterier med et bredt spekter av oster.

Felles for de fleste er at de utnytter beiteskifte og at de benytter  "leche cruda" (rå melk) i produksjonen. Ostene finnes i forskjellig "hårdhet" fra "queso fresco" til "semicurado" og "curado".
Røkte varianter er også vanlige.

Melk fra (kanarisk) sau, geit og ku - og blandinger ("mezcla") av disse gir et stort mangfold av oster.
"Queso de Flor" (blomsterosten) fra Guía (nordvest på øya) er én variant som ofte nevnes.
(Les mer om dette på denne siden - finnes dessverre bare i spansk versjon)

Fra markedet i Santa Lucia før jul.

Noen linker

Kanariske matretter - resepter
Gran Canarian cheeses (engelsk side)
Oster fra Gran Canaria vinner 14 gullmedaljer
En link til spansk side om kanariske oster
 

Gran Canaria har svært mange tilbud i matveien. Her - som ellers - lønner det seg å snakke med fastboende/langtidsleiende
om deres erfaringer. Et godt tips er ofte å prøve steder der lokalbefolkningen selv spiser.