Informasjon og linker
 

     

 
   
 
   
 
   
 
 
 Gran Canaria 
   
Div. info
Kart
D.norske skolen
Dyr og insekter  
Flyplassen
Historie  

Hoteller

Jardin Botanico  
Julekrybber
Kongepalme  
 Landbruk NY
Langtidsferie
Leiebil NY
Mat NY
Museer  
Planteliv
Reiseselskaper  
Rundtur på øya
Sjømannskirken  
Vann
Vær  
Webkamera
 
   
Steder
 
Amadores
Arguineguin  
Ayagaures NY
Cuatro Puertas N
El Pajar NY
Las Palmas NY
Puerto Rico  
Roque Nublo
San Bartolome  
San Nicolas
Santa Lucia  
Tejeda
Veneguera  
Linker
Start  
 
 
St art
   
 
 

 

 

Landbruk

 


Fra San Nicolas - enorme drivhus
(NB! Gode, detaljerte og søkbare kart over Las Palmas og Kanariøyene finner du her)
 

       
 

Innhold på denne siden:

 
       
  Klima
Klimasoner
Bananer
Tomater
Sesongarbeid - las "mudas"
Avskårne blomster
Tradisjonelt jordbruk
La papa (poteten)
Frukttre, mandler,
epler, pærer, ferskener,
appelsiner etc.

Avokado, mango og
andre (sub)tropiske frukter
Oliven
Vin - vindruer
Korn og forproduksjon
Økologisk landbruk

Fedrift
Tradisjonell eller intensiv drift?
Landskapsvernere
120 000 geiter
Kyr
Svinehold
Høns og kaniner
Birøkt - Honning
 
       
       
 
Klima
 

Kanariøyene har stort sett et klima der gjennomsnittstemperaturene ikke varierer så mye fra årstid til årstid. "Vinteren" er mild - gjennomsnittlig makstemperatur i januar ligger på ca 20°C. ved flyplassen (Gando) - og om sommeren stiger den til vel 25°C på samme sted i august. Dette betyr at vekstsesongen strekker seg over hele året - dersom en har tilgang til nok vann.
Vanligvis er vanntilgangen bedre på nordsiden av øya (mer regn) - det samme gjelder for de høyereliggende områdene da disse ofte er innhyllet i tåke. Den sørlige delen er imidlertid solrik og har svært lite nedbør - noe som til tider gir landskapet et ørkenaktig preg. Mye av jordbruket foregår derfor på den nordlige delen av øya, selv om en også i sør - og spesielt i vest og øst finner store tomatplantasjer, frukthager og dyrking av andre vekster i enorme 'drivhus'. Her er en da avhengig av vanntilgang fra de store demningene lenger inne på øya.
(kilde) (kilde 2) (kilde3)

Turistnæringen har overtatt

I nyere tid har imidlertid landbruket mistet mye av sin betydning. Den bidrar i dag med mindre enn 4 % til bruttonasjonalproduktet. (kilde)
Med framveksten av turismen fikk øyene en ny næringsvei som både har tappet sektoren for arbeidskraft - og gjennom nye inntekter - finansiert en utstrakt import av jordbruksvarer fra land som kan produsere billigere og levere i større kvanta enn tradisjonsjordbruket på øya.
Det kreves jo helt andre varemengder for å forsyne de millionene som årlig gjester Gran Canaria enn for å dekke behovet til de vel 800 000 som bor fast her.


Gambuesadammen noen kilometer nord for Maspalomas.
Etter vinterstormen i mars 2018 var den full


Presa del Parallilo er en av de store dammene som forsyner La Aldea San Nicolas med vann.
Bildet er tatt fra Mirador del Molino mellom Artenara og La Aldea de San Nicolas.

Klimasoner

De forskjellige klimasonene fra regionene nær havet til fjellområdene ved Tejeda, Artenara, Caldera de los Marteles - nær toppen av øya (Pico de Las Nieves er vel 1900 m.o.h.) muliggjør et svært variert jordbruk.

Fra de tidligste tider gjorde selvhusholdet og den isolerte beliggenheten det også helt nødvendig å utnytte alt det øya kunne produsere av vekster i de forskjellige områdene. 

Fra gammelt av har den midtre regionen, området mellom 300 og 1500 meter over havet, vært den viktigste.
Det var her de fleste bosetningene lå og det var her dyrkingsforholdene var best. Poteter, korn, frukttrær, fedrift, forproduksjon, birøkt, grønnsaker etc. - men hovedsakelig til eget forbruk eller til lokalt salg.

Mye av det samme ble også tradisjonelt produsert i den lavereliggende sektoren, opp til 300 meter over havet. - Men da vekster som kunne gi eksportinntekter ble introdusert, dvs. bananer og tomater, ble mye av den tradisjonelle produksjonen her fordrevet til den midtre regionen. (kilde)

 


På vestkysten av Gran Canaria ligger denne gården med geiter i brattlendt terreng.
 

Bananer

Dyrking av bananer har vært en viktig næringsvei på Gran Canaria. Det hevdes at kjøpmenn brakte planten med seg fra Guinea tidlig på 1500-tallet og at den først ble brukt som pyntevekst - men at den  etter hvert som en fikk mer hardføre sorter utviklet seg til å bli en av de viktigste eksportartiklene (på slutten av 1800-tallet).

Til å begynne med kontrollerte briter både produksjon og eksport. Mottakerland var hovedsakelig Storbritannia.
Det var forøvrig også britene som på denne tiden introduserte tomaten og opprettet store plantasjer med denne monokulturen sør på øya.
På 1880-tallet etablerte det første store britiske eksportselskapet Fyffes Ltd seg på øyene og regulære dampskipruter med bananfrakt til London ble startet.
(kilde)

Den kanariske bananen er mindre og søtere enn den bananen vi vanligvis kjøper i norske matbutikker. Land i Sør- og Mellom-Amerika produserer bananer både billigere og større og har langt på vei konkurrert ut Kanariøyene som bananprodusent når det gjelder det europeiske markedet. Problematisk er også at den krever mye vann og er avhengig av forholdsvis høye murer som kan beskytte den mot passatvindene.
Bananbladene brekker lett - derfor er dette nødvendig.

 Når det gjelder smak er det likevel mange som foretrekker la enana  - eller 'dvergen' som den kanariske bananen også kalles. Ved å kjøpe lokale bananer styrker du også øyas landbruk og medvirker til å opprettholde en næringsvei som i dag kjemper i motvind.

De viktigste produksjonsområdene ligger i dag ved Guía, Arucas, Telde og Las Palmas, nord på øya.

 


Foto fra en bananplantasje mellom Galdar og Sardina del Norte på nordvestkysten.

Kilde
 

Tomater
 
I vinterhalvåret forsyner Kanariøyene (særlig Tenerife og Gran Canaria) Europa med tomater.
Etter år 2000 har imidlertid eksporten gått kraftig ned. Forfalne drivhus vitner om det.
Konkurransen fra Nordafrika, Fastlandsspania og Nederland er stor - og lang transport gjør det ikke lettere. Kanariske tomatdyrkere ønsker derfor bedre statlige støtteordninger, dvs en økning av tilskudd pr hektar.
Den som ønsker å se litt av hvordan denne produksjonen forgår kan for eksempel ta en tur til La Aldea de San Nicolas på vestkysten.
Store deler av dalen rundt San Nicolas de Tolentino  er dekket av enorme drivhus der både tomater og andre vekster dyrkes.
Det er også en viss utvikling når det gjelder biodynamisk produksjon av tomater.


La Aldea de San Nicolas

Konkurransen - spesielt fra "Magreb" er, som nevnt, stor. Kanariøyene forsøker derfor å være ledende på kvalitet. ("Magreb" er et spansk uttrykk som dekker de Nordafrikanske landene fra Libya vestover til og med Mauritania.)

I dagens landbruk er tomater Gran Canarias viktigste eksportvare. Bananer er en god nummer to, også når det gjelder dyrkingsareal.


To kasser med kanariske tomater kom til London i 1885 - men fart på eksporten ble det først to år senere, i 1887.
Dette bildet er tatt i Museo de la Zafra, tomatmuseet i Vecindario. (Anbefales!)

Sesongarbeid i tomatindustrien 1900-1960

"Las mudas"
I september ble arbeiderne ble vanligvis fraktet fra hjemstedet/hjembyen sitt i lastebiler eid av selskapet. Mange familier tok med seg både husdyra (geiter, sauer griser og hunder) - og personlige eiendeler. Denne flyttingen gikk under navnet "las mudas".

Dette var en vanlig foreteelse fra 1900 til 1960 - og gjenspeiler det store behovet for arbeidskraft i tomatindustrien - men det forteller også litt om mangel på annet arbeid i jordbruket på Gran Canaria.

Arbeiderne tilbrakte fra 6 til 10 måneder på tomatmarkene, litt avhengig av vekst- og innhøstingssesongens lengde. Der bodde de i enkle skur eller husrom som ble stilt til rådighet for dem så lenge arbeidet varte. Deretter vendte de tilbake til hjemstedet.

Fra 1960 av ble det vanligere med faste bosetninger, nye industrier vokste fram, produksjonsselskapene bygde hus for arbeiderne - og en del bygde sine egne hus.
Dette ble da slutten på folkeforflytningen "las mudas".

(Kilde: Museo de la Zafra)

 

Avskårne blomster

Snittblomster er en annen viktig eksportvare. Gáldar, Guía, Agüimes, Ingenio, San Bartolomé de Tirajana og Telde er større produksjonssteder. Konkurransen fra nordafrikanske land er også her betydelig.


Snittblomster i Arguineguin

 
Tradisjonelt jordbruk

Det tradisjonelle jordbruket retter seg mot selvforsyning eller lokalt konsum. De siste tiårene har sett  en vridning mot deltidsbønder eller "helgebønder".
Med turismen kom også arbeidsplasser nærmere havet - og mange pendler mellom arbeidsplass i kystbyene og finca / hjemsted lenger inne på øya.

De viktigste produktene er:

La papa (poteten)

I Fastlandsspania brukes betegnelsen "patata" for potet - lett å forveksle med "batata", = søtpotet.
Den er en basisvare i det kanariske kostholdet. Den er herdig, tåler en del tørke og kan dyrkes året rundt nesten over alt på Gran Canaria, også i de høyereliggende strøkene.
Til tross for det har potetarealet gått sterkt tilbake siden nittiårene.


Pærer, epler, poteter - og et par søtpoteter nede i høyre hjørne (arkivfoto).

Frukttre, mandler, epler, pærer, ferskener, appelsiner etc.

Hovedsakelig i nordvest og inne på øya i San Bartolomé de Tirajana, Tejeda, Telde, Vega de San Mateo m. fl..


Mandelblomstring i øvre del av Guayadequedalen.

Mandelblomstringen i områdene rundt Tejeda, Ayacata eller Cazadores er et "must" for den som vil oppleve noe spesielt i perioden januar - mars. Blomstringstiden varierer alt etter hvordan vinterværet er.

Avokado, mango og andre (sub)tropiske frukter - MOGAN

Mogan kommune har de siste årene arrangert en avokadofestival - og Onalia Bueno (ordfører) har ytret ønske om å få beskyttet merking av avokado fra dette området, el aguacate verruga  (sept. 2017).

Mer enn 4500 mennesker deltok i Puerto de Mogan i september 2017, og tre måneder senere feiret rundt 5000 personer avokadoen (+ mango og noen andre landbruksprodukt) i Arguineguin. Her ble det solgt 5300 kilo!
17 produsenter, fire av disse fra Moganområdet bød fram tretten forskjellige varianter av avokado. Alt ble solgt!

De to siste årene har arealet med (sub)tropiske frukter i kommunen økt med 360 mål.
I Arguineguindalen og i Mogandalen er mangodyrking på frammarsj, - mens en i Venegeradalføret prioriterer variasjon: maracuyá, piña tropical (ananas), longan, cakis, canistel, mamey eller carambola.
Det satses!

Oliven

Gran Canaria er den største olivenprodusenten av de kanariske øyene med 1540 mål. Fuerteventura på andreplass dyrker på 810 mål mens Tenerife nøyer seg med 750. Samlet har det vært en økning av arealet på over 220 % på de siste fem årene.
Øyene kan ikke konkurrere med fastlandet og de store olivenproduserende regionene i Europa på kvantitet - men de ønsker å gjøre det på kvalitet. 
(El Diario 2018) (MiCanaria om oliven)

Vin - vindruer

Dyrking av vindruer har større betydning på flere av de andre Kanariøyene, men siden 2000 arbeides det med opprinnelsesmerking og bedre dyrkingsmetoder. Arealmessig er følgende områder av betydning: Santa Brígida, Las Palmas de Gran Canaria, Telde og San Bartolomé de Tirajana.

Korn og forproduksjon

Foregår i mindre målestokk på grunn av lav lønnsomhet. Moya og Firgas er områder med noe areal for dette. Mais er vanligst - da den tradisjonelt har funnet anvendelse som dyrefor - og også for produksjon av gofio.
Disse produktene er utsatt for sterk konkurranse fra andre land og andre spanske områder.
(kilde)


Maiskolber fra Artenara

 

Økologisk landbruk

De siste årene har økologisk jordbruk gjort sitt inntog her som i andre deler av verden. Med utgangspunkt i tradisjonelle metoder har ny kunnskap og nye teknikker ført til en økning i dyrket areal og antall brukere på øya.
Slik dyrkes en del kirsebær, pærer og epler  - og med kunstig vanning: appelsiner, sitroner og papaya - og i det siste Aloe vera (til kosmetikkindustrien).


Appelsiner fra Ayagaures

 

Fedrift

Tradisjonell eller intensiv drift?

Begge deler forekommer - men den intensive "moderne" varianten finner en helst i de lavere regionene, kystområdene, på øya. Større vekt på tekniske løsninger, bruk av importert kraftfor og firmaeide bedrifter kjennetegner denne driftsformen.
Storfe, gris, fugl (høns for det meste) og kaniner "farmes" på denne måten, - og utenlandske raser dominerer da disse er mer produktive, gir høyere avkastning.

Det tradisjonelle husdyrholdet finnes også i kystregionen - men er i mye større grad familiedrevet og lokalisert i den midtre regionen, fra 300 - 1500 m.o.h.
Det kjennetegnes av mye færre individer i hver besetning, nesten alltid begrenset av lokal fôrtilgang og lite bruk av kraftfôr. Det er arbeidsintensivt med liten grad av mekanisering.
Her dominerer de opprinnelige saue- og geiterasene. Til en viss grad har en også kyr for å skaffe (rå)melk til produksjon av lokale ostespesialiteter.
Det meste av produksjonen går til eget forbruk eller selges lokalt.

Selv om de fleste av de tradisjonelle brukene er små enheter med mindre enn 50 geiter, utgjør de en svært viktig del av det kanariske samfunnet - ikke minst i turismesammenheng. Den kulturelle og  etnografiske verdien er betydelig.

Geit som landskapsvernere

Beitedyr er gode landskapspleiere. De store brannene som raserer deler av Gran Canaria fra tid til annen får ekstra godt tak i det tørre krattet som vokser der det ikke lenger beites. Med sterk vind kan disse spre seg uhyggelig raskt. Derfor har myndighetene i senere tid gitt tilskudd til beiting av slike områder. Tilskuddet varierer, alt etter hvor vanskelig tilgjengelig terrenget er.

120 000 geiter

En skulle kanskje ikke tro det, men Gran Canaria har mer enn 120 000 geiter. Det er videre over
36 000 sauer og 12 000 storfe - og - ikke minst: over 1,6 millioner høns.
(tall fra 2005/2006)

Noen av områdene med geitehold finner vi i Agüimes, Ingenio, San Bartolomé, San Nicolás, Santa Lucía og Telde.
Geitekjøtt spiller en viktig rolle - noe matkulturen i det kanariske kjøkken gjenspeiler.

Kyr og okser

Gran Canaria har vel 60 % av alle kyrne på Kanariøyene. De fleste besetningene er små, mindre enn 20 dyr.  Melkeproduksjon for konsum og osteproduksjon er viktigst. Kjøtt kommer i annen rekke.
Tradisjonelt har både kyr og okser blitt brukt som trekkdyr - så vel i jordbruket som foran prosesjonsvogner ved festivitas og madonnafeiringer.


Fra feiring i Santa Lucia - innhøstingsfestivalen her finner sted hvert år før jul.
Sjekk avisene og internett i begynnelsen av desember - dette er en begivenhet som bør oppleves.

Svinehold

Mye dreier seg om ikke-kanariske, svært produktive raser. Utbredelsen av den opprinnelige, kanariske cochino negro (den svarte grisen) er imidlertid - etter målrettet innsats - økende.
Gran Canarias andel av Kanariøyenes svineproduksjon har de siste årene gått ned til 37 % av samlet mengde.

Høns og kaniner

Her finner en både de små bestandene på familiebrukene hvor det meste går til eget konsum eller selges lokalt - og de store intensive bedriftene. - 93 % av Las Palmasprovinsens produksjon foregår på Gran Canaria.


Frittgående høns i Cazadores - produksjonen selges lokalt
(NB! Gode, detaljerte og søkbare kart over Las Palmas og Kanariøyene finner du her)

Birøkt - Honning

Apicultura (birøkt) er en urgammel kunst på øya. Den opprinnelige, stedegne abeja negra canaria (den kanariske svartbia) nevnes spesielt.
Alt etter hvilke planter som blomstrer produseres det mange honningvariasjoner.

(kilde)


Bikuber et stykke oppe i Guayadequedalen

 

Les mer om kanarisk mattradisjon, matretter og ost på matsiden.
 


Dette bildet er tatt nord på øya, et stykke vest for Las Palmas

 
Mer informasjon:
Agricultura, Ganadería y Pesca
 
 
 
   

All pictures
©
GN

   
 

www.otta2000.com
www.grancanaria2000.com
www.links4students.com
www.norwegen1.com

Geir Neverdal
 (Lektor)

 

 

(Vi har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig 
forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også 
at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av linkene her skulle peke til tvilsomme sider  vil vi gjerne få tilbakemelding slik at vi kan 
rette dette opp. Vi minner videre om at dette er en gratistjeneste og at vi selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene 
eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.)