|
Denne ukas bilde:
Arguineguin
Utsikt
fra sentrum av Arguineguin, retning Anfi og Puerto Rico.
Lagt ut 4 desember. 2019
Innhold på denne siden:
Fiskerlandsby og turistsentrum
Litt om Arguineguin og tunfiskens betydning
Litt om kommunen Mogan
Treningssenteret
Motorveien
Tidligere ulykker
Tirsdagsmarkedet
Lørdagsmarkedet
Litt fra Arguineguins tidlige historie
1393
Jean de Bethencourt
1405 Slaget ved Arguineguin
1479 Pedro Hernández Cabrón
1595 Sir Francis Drake - intermessoet ved Arguineguin
1669 Nye eiendomsforhold
Arguineguin - en polsk seilbåt drev
i land på bystranda under stormen i mars 2018.
Arguineguin - Bildet er tatt fra
fiskebåthavna - retning sjømannskirken.
Fiskerlandsby og turistsentrum
Den lille fiskerlandsbyen Arguineguin har utviklet seg til et
viktig turistsentrum på forholdsvis kort tid. I selve Arguineguin er det
ifølge "Instituto
Nacional de Estadística" bare 2308 fastboende (tall
fra 2017).
I vintersesongen mangedobler imidlertid turistene dette. I tillegg kommer
titusener av ferierende utlendinger fra de nærliggende områdene.
Arguineguin ligger gunstig til med en av de beste havnene på
Gran Canaria. Bynavnet 1 skal ifølge én reiseguide visstnok bety noe
sånt som "Stille vann, mild bris" på urinnvånernes
språk.
Moloen er likevel over 300 meter lang og gir god beskyttelse mot bølgene
fra storhavet når det måtte behøves.
Litt om Arguineguin og tunfiskens betydning
(Kilde:
pesca en red)
Arguineguins historie er knyttet til havet og fangst av
tunfisk. Denne pelagiske arten er kanskje den som har hatt størst betydning
for økonomien her sør på øya.
For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene var
fisk en av de viktigste næringskildene.
På attenhundretallet utviklet denne næringen seg positivt for
Arguineguin. Når de små dampbåtene med sine fangster kom til havna med
ulende sirener ble det et yrende liv blant sjømenn, fiskere, muldyrdrivere
og gjetere på den store Arguineguinstranda.
Fisk og andre varer ble lastet og losset.
Etter ilandbringing til lagerhusene og pakking der, ble fisken oppbevart
sammen med kasser med tomater og bananer, klar for utskiping.
Arguineguin. - Fra fiskehavnen, - før turismen gjorde sitt inntog.
Takk til Pedro Suárez Sosa og Los Marinos for lån av
bildet.
Tunfisken
var det produktet som hadde størst betydning for Arguineguinområdets
velstandsøkning. Salgsverdien til denne blå skapningen skapte en økonomisk
revolusjon her.
Oversiktsbilde som viser havneområdet.
Illustrasjon lånt fra Wikipedia.
Les mer: Eng. Wikipedia.
Tunfiskens vandringsmønster forbi sørspissen av øya trakk til
seg fiskere både fra området og andre steder. Næringen utviklet seg fra selvberging
til en av de viktigste motorene i økonomien her tidlig på
nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering av to fabrikker
for innsalting av fisk.
Med fremveksten av turismen fra 1960-tallet ble fiskeriene
mindre viktige – men kjærligheten til havet, og innsatsen til
fiskerforeningen i Arguineguin har opprettholdt denne næringen. – I dag en
viktig del av byens og innbyggernes karakter! (Kilde:
pesca en red)
Et arkivbilde fra havna i Arguineguin (desember 2000)
Litt om kommunen Mogan
 Både
Arguineguin og Puerto Rico er deler av den "kommunen" som
administreres fra (Pueblo de)
Mogan. Ved siden av turismen og fiske er faktisk landbruk en viktig
næring i dette området - flere tusen tonn grønnsaker og tropiske frukter
blir produsert her hvert år (like ved Arguineguin dyrkes det for eksempel
bananer).
Noe tradisjonell industri finnes også. Ved sjøen like øst for byen ligger
en sementfabrikk
på en av de vakreste tomtene på Gran Canaria. Det området er imidlertid en
del av nabokommunen San Bartolomé de Tirajana.
Mange nordmenn tilbringer hele eller deler av vinteren i
Arguineguinområdet. Her finner vi også den
norske sjømannskirken, den norske
skolen på Gran Canaria og det norske
helsesenteret Valle Marina som eies og drives av Norges Astma- og
Allergiforbund.
Sentrum av Arguineguin er ikke fullt så preget av turismen som
flere av de nærmestliggende områdene. Her bor det fortsatt vanlige folk og
ikke bare turister.
En kan fremdeles nyte en stille stund i det gamle sentrumet nær havna - når
en unngår tirsdagene - for da finner det ukentlige markedet sted.
NB! Her kan du se et foto
av stranden i Patalavaca fra 1971 - før Doñana ble bygd - og lenge før
Bjørn Lyng skapte Anfi på halvøya i bakgrunnen.
Den gang fungerte området som "campingplass". (Archivo
de fotografía histórica de Canarias).
Et utsnitt fra et av husene som vender inn mot den store flisbelagte
plassen i sentrum nede ved havneområdet. (Arkivbilde)
Legg merke til plantene: Sedum morganianum
eller sedum
burrito (spansk)
Treningssenteret
Litt øst
for markedsplassen - i en vakker park - ligger Complejo
Deportivo David Jiminez Silva - et svært godt utstyrt
treningssenter med tilbud for alle aldre og alle grader av fysisk
aktivitet. Her er en stor svømmehall, spinningsenter, alle typer av
treningsapparater, vekter, tredemøller etc. Her er også Pilatesgrupper og
mange andre kurstilbud.
Tilgang til det hele kostet i 2018 tre euro for dagen for pensjonister,
eller en kan kjøpe et rabattert månedskort.
Skilt fra svømmehallen med en glassvegg ligger en café.
Treningssenteret bærer navnet til fotballstjernen David Jiminez Silva.
Han er født og oppvokst i Arguineguin - og er p.t. (mars 2018) en sentral
spiller på Manchester City og det spanske landslaget.
Parken øst for bygningen er en liten perle - et flott anlegg
med små sjøer, en foss, fontener, blomster, trær og busker. Anbefales!
Motorveien
Motorveien er i dag ferdigstilt videre fra Arguineguin til Puerto de Mogan
Fra flyplassen til Arguineguin og videre er det i dag bygd
tre/to-felts motorvei i begge retninger - men på kystveien gjennom selve
Arguineguin kan trafikken fremdeles enkelte ganger gå i stå, for eksempel
på tirsdagene når det er markedsdag i byen.
Den nye motorveien forbi Arguineguin, Puerto Rico og frem til Puerto
de Mogan er bygd med midler fra bl.a. EU (det er planlegges en forlengelse
til Mogan) - Landskapet her er imidlertid slik at dette krever store
inngrep i naturen - noe som gjør prosjektet omstridt.
Noe av tunnelarbeidet ble forresten gjort av spesialmaskiner med mannskap
fra Norge - som i følge en avisartikkel kunne bore 100 meter i uka.
I dag - 2018 - er veistrekningen ferdigstilt og mye av
trafikken vestover går her.
Den gamle kystveien er imidlertid en spektakulær opplevelse - og fremdeles
en nødvendig tilførselsvei for mange. Den er dessverre rasutsatt og deler
av den kan være stengt for kortere eller lengre perioder.
Tidligere ulykker
At kommunikasjon her kan være risikabel ser alle som har kjørt
litt rundt på øya.
En av de verste trafikkulykkene i Mogankommunen i tiden før
masseturismen - skjedde 20. juli 1964.
En minibuss med ni personer kjørte utfor veien fra Mogan og falt mer
enn 30 meter.
Åtte døde.
Behovet for bedre veier har vært - og er stort.
Ved sørgehøytideligheten var så og si hele Mogans befolkning til
stede. De fleste var i slekt med - eller kjente ofrene. Det bodde ikke så
mange her den gang.
I 1991, nesten 30 år senere var folketallet i kommunen vokst til vel 8600
mennesker. - Og i 2016 rundt 22000.
!) Mogán: una
historia para compartir
2) https://es.wikipedia.org/wiki/Mog%C3%A1n
Strandpromenaden
i sentrum av Arguineguin, like ved fiskebåthavna. Sjømannskirken
ligger like utenfor venstre billedkant
I
sentrum av Arguineguin - like ved den Norske Klubben - ligger Los Marinos. Her kan en
leie Apartamentos for en eller flere uker.
Et nesten 40 år gammelt
fargebilde - fra Arguineguin da man begynte å bygge Marinero.
Takk til Pedro Suárez Sosa og Los Marinos for lån av
bildet.
Fra Promenaden ved havna
Den
norske klubben, ved markedsplassen - i samme kvartal finnes det også en
norsk forretning hvor en kan kjøpe norske aviser og matvarer.
Arguineguin var opprinnelig - og er fremdeles - en
fiskerlandsby.
Gata like ved den Norske Klubben. (Arkivbilde)
Tirsdagsmarkedet
Et
utsnitt fra det store markedet på Plaza Negra (like ved den norske klubben)
- tusenvis av mennesker kommer hit på tirsdagene.
Samtidig
arrangeres et marked for kunsthåndverkere på Plaza de las Marañuelas ved
havna. Det er vel verdt et besøk.
Lørdagsmarkedet
Hver
lørdag formiddag er det også et bruktmarked på plassen ved den norske
klubben i Arguineguin. Både nye og brukte ting selges her - og til rimelige
priser. Alt fra møbler, verktøy og kjøkkenutstyr til klær, duker, biltilbehør
og kunst av forskjellig slag.
Kveldsstemning
i Arguineguin - fra restaurantene ved havna har en ofte en nydelig utsikt
mot Tenerife og Teide.
Litt fra
Arguineguins tidlige historie
Den lange Arguineguinbarrancoen var alt på tidlig urinnvånertid
et viktig område.
Tilgangen på vann var god.
I førspansk tid var det var to større bosetninger i den
fruktbare dalen. Den ene lå nederst i barrancoen og var i følge Humberto
Pérez den tredje største på øya.
Den aller eldste bosetningen lå ved Santa Aguedabukta, dvs der El Pajar
ligger i dag. Jordbruk var hovednæringen. Tørrsteinmurte hus tjenestegjorde
som bolig. Lignende murstrukturer fungerte som gravsteder.
Lenger oppe i dalen, ved Cercados de Espino og Soria, var det også
bosetninger som utnyttet jordbruksressursene, muligens var de også knyttet
til hovedsetet lenger nede i barrancoen.
Bosted - illustrasjonsbilde fra Museo
de la Fortaleza
(boligene i Arguineguinområdet var hovedsaklig tørrsteinsmurte - se
nedenfor.)
Den
andre større bosetningen lå ved Arguineguinstranda. Den betegnes som
fiskerlandsby. I fjern fortid besto denne av enkle bygg som fiskere fra hovedbølet
satte opp. Etter hvert utviklet stedet seg så til en egen landsby. I
moderne tid ble fiskerlandsbyen sentrum (dagens Arguineguin) mens det gamle
urinnvånersenteret ved El Pajar i lang tid var nesten folketomt – fram til
fiskerfamilier fra Telde rundt 1900 bosatte seg der.
Boplass like ved El Pajar
1393
I 1393 (nesten hundre år før kanarierne overga seg) skal
spanjolen Gonzalo
Pérez Martel ha angrepet og plyndret Arguineguin med en flåte på fem
skip, bemannet med menn fra Andalucia og Bizkaia – deriblant også
kavalerister.
Som hevn for dette ble mallorkanere (!) som hadde bosatt seg på øya
henrettet, hevdes det. (kilde)
Jean de Bethencourt
På begynnelsen av 1400-tallet, ble et par av de andre
kanariøyene (Lanzarote og Fuerteventura) okkupert av en kastiljansk
ekspedisjon under ledelse av franskmannen Jean de
Bethencourt.
Gran Canaria vurderte man som vanskelig å ta, da man antok at de ville
kunne mønstre rundt 10 000 våpenklare menn.
1405 Slaget ved Arguineguin
 Jean de
Bethencourt prøvde høsten 1405 - rundt 80 år før Gran Canaria ble
endelig erobret - også å gå i land ved Arguineguin på Gran Canaria for
herfra å ta seg innover øya.
Et forsøk på å trenge igjennom mislyktes, de innfødte omgrupperte seg,
inntrengerne ble slått tilbake og rundt halvparten av angrepsstyrken ble
drept – deriblant Bethencourts løytnant, Jean de Courtois.
Under kampene mistet imidlertid også kanarierenes Guanarteme (dvs.
konge/leder), Artemi Semidán livet.
Tamarán skal ha
vært urinnvånernes eget navn på Gran Canaria. Øya ble på begynnelsen av
1400-tallet regjert av Guanartemen Artemi Semidán som falt i slaget ved
Arguineguin i 1405.
Da spanjolene invaderte Gran Canaria hadde hans etterkommere
delt øya mellom seg. Guanache Semidán styrte fra Galdar og Bentaguaire
Semidán fra Telde. Grensa i sørvest skal ha gått ved Arguineguin ifølge én
kilde - men denne enkle Wikipediaskissen antyder noe lengre
vest.
1479 Pedro Hernández Cabrón
Augustin Millares forteller om en ilandstigning som (piraten?)
Pedro Hernández Cabrón gjorde i 1479 – fire år før kanarierne endelig
overga seg til spanjolene:
De gikk i land i Maspalomasområdet og i Arguineguin uten å møte motstand.
De kom over byggåkre, fikenavlinger og mye buskap – men fikk ikke tak i
fanger. Kanarierne unnslapp, de søkte tilflukt i fjellene og de
utilgjengelige områdene lenger inne på øya.
1595 Sir Francis Drake - intermessoet ved Arguineguin
 Engelskmennene viste også
interesse for øyene.
Vel 110 år etter at Gran Canaria ble erobret av spanjolene, forsøkte Sir
Francis Drake og John Hawkins å ta Las Palmas med 27 båter og 2500 menn.
Las Palmas et lett bytte?
De var egentlig på vei til Amerika. Planen var å få
kontroll over spanske områder der.
De la veien innom Kanariøyene - og antok at Las Palmas ville være et lett
bytte. En av lederne - Thomas Baskerville - forsikret til og med at
hans menn ville ta byen på mindre enn fire timer.
Arguineguin
Angrepet på Las Palmas mislyktes imidlertid og de forsøkte å finne et lite
befolket område lenger sør på Gran Canaria hvor de kunne hvile ut og
proviantere før de satte kursen mot Amerika.
Drake sendte en rekognoseringsgruppe i land ved Arguineguin for undersøke
forholdene og lete etter drikkevann.
Denne gruppen ble overrasket av en spansk patrulje på stranda
ved Arguineguin og angrepet, åtte ble drept og to tatt til fange. Disse to
ble avhørt og Drakes planer avslørt.
Meldinger om engelskmennenes forehavende gikk så med ilbud både til den
spanske kronen og til de amerikanske koloniene. (Kilde)
To keramikkdekorasjoner på
plaza de Las Marañuelas ved havnen i Arguineguin forteller om denne
tildragelsen i spansk historie.
1669 Nye eiendomsforhold
Et arveoppgjør i 1669 viste at én mann, Francisco Amoreto Manrique eide
over 13 km2 (2.618 fanegas) i Arguineguinområdet. Det besto av dyrkbar
jord, fjellområder for beite av husdyr, hus for «leilendinger», låver og
kornkammer, fjøs, staller og fiskedammer, - alt vann i Barranco del Brusco
og alt grunnvann og vann som samlet seg i Barranco de Arguineguín. (kilde)
På Kanariøyene var en fanegada/fanega
lik 5,248 m² dvs vel 5 mål.
Et lite utsnitt av de vel 13 000 mål som
Francisco Amoreto Manrique eide.
Fotnote 1:
Navnet "Arguineguin" er koblet mot ord i nordafrikanske
berberspråk. Ved grensa mellom dagens Mauritania og Vestsahara, ved Cabo
Blanco ligger øya Arguin.
Arguin var også navnet på de rike fiskebankene mellom Kanariøyene og
Vestafrika hevdes det (kilde)
Stemning
like før soloppgang. Bildet er tatt fra et utsiktspunkt i Arguineguin
- retning El
Pajar.
Lagt ut 2 desember. 2018
|
